Når Valen danser

Velkommen til en musikalsk oppdagelsesferd. Barna blir oppmuntret til å oppdage og utforske egne følelser som oppstår og aktiveres i møte med musikken. Det er morsomt og lærerikt, og det finnes ikke noe fasitsvar.
Produksjonen er blitt til etter en bestilling fra Sveio Kommune der den hadde premiere under Valenfestivalen i april 2020. Musikken vi spiller og lytter til er Fartein Valens klaverstykke Valse Noble opus 22. Forestillingen er utarbeidet under et kunstneropphold Seanse, senter for kunstproduksjon i Volda høsten 2019. Vi har til nå spilt over 30 forestillinger på små og store steder på Vestlandet i tillegg til på Lillehammer, i Oslo og på Stavanger Kammermusikkfestival 2021.

«Fin måte å introdusere improvisasjon og lytting på. Min sønn var helt oppslukt, og det stimulerte til mye gøy og kreativ musikklek etterpå». (Øystein Beck-Eriksen, far til Ignacio, 6 år).

Annabel Guaita er klassisk pianist og musikkformidler med lang erfaring som skolekonsertmusiker, foredragsholder og musikkritiker. Hun har en kunstnerisk doktorgrad på Fartein Valens pianomusikk. Jakten etter å åpne nye dører inn til denne musikken førte henne til Lars Kolstad. Han er høgskolelektor i musikkpedagogikk ved Steinerhøyskolen i Oslo. Han er også kjent som Trommelars og reiser rundt med bilen full av trommer blant annet i regi av Den Kulturelle Skolesekken. Han inviterer store og små til improvisert samspill under mottoet «Trom som du er». Hos ham blir musikken til i øyeblikket i en høyst levende og uforutsigbar prosess mellom mennesker med svært ulik musikalsk skolering. Annabel og Lars har således svært ulik bakgrunn og erfaring med musikk. Nettopp i krysningspunktet mellom disse to musikalske tilnærmingene finner de nye innganger til musikken sammen med barna.

Hva vil barna kunne oppleve?

 barna blir medskapende hjelpere når musikerne prøver å finne ut av musikken til Fartein Valen.

 barna blir invitert med i en musikalsk improvisasjon rundt rytmiske og melodiske elementer fra Valens musikk.

 barna får finne ut hvordan musikken kan ha mening for akkurat dem og får dermed større eierskap til denne musikken.

 barna blir tatt på alvor ved at deres opplevelser blir verdsatt og anerkjent. De får dermed større tillit til sine egne opplevelser i møte med musikken.

 barna får nærhet til musikken som noe levende i øyeblikket fremfor en forståelse definert av voksne. 

Mål og visjon:
Dersom nye generasjoner skal kunne oppdage den klassiske musikken, må vi våge å tro at den gir rom for universelle og tidløse menneskelige erfaringer. Mange barn og unge som vokser opp i dag er fremmed for den klassiske musikkarven. Med kraftig nedtrapping av estetiske fag og musikk som skjer i grunnskolen, blir ikke engang vestlandskomponistene Edvard Grieg, Fartein Valen, Harald Sæverud og Geirr Tveitt en del av barns naturlige musikk- og historiereferanse her på Vestlandet.
Den klassiske musikkens formidlingstradisjon blir ofte preget av referanser som ligger utenfor erfaringsområdet som dagens barn og ungdom møter i sin hverdag. Tendensen er at den klassiske musikken blir presentert som en foreldet kunstform knyttet til tidligere tider. Gjennom en slik form for formidling favoriseres barn og ungdom som allerede har kjennskap til gjeldende koder innen klassisk musikk. Dermed kan fokus lett havne på kunnskap og ferdigheter, fremfor opplevelser, følelser og erfaringer. Vi vil derfor med dette lytteverkstedet forsøke å dekode musikken og gi barn og unge muligheten til å komme på innsiden av den. Vi tror på at virkelig dyp læring handler om å erfare og føle på kroppen og i sitt eget liv at dette handlet til syvende og sist om en selv.

Inspirert av Christopher Small og hans bok Musicking: The Meanings of Performing and Listening (1998), har vi satt oss som mål å oppdage, anerkjenne og undersøke relasjoner som musikk kan aktivere her og nå, enten vi er lyttere eller utøvere.